Sider

onsdag 27. februar 2013

Ved havet Del2

Ut mot havet 

2




Mors vesle jente

Eg held i mine armar
det beste eg veit på jord.
Ei lita pludrande jente
som smiler opp mot sin mor.



Eg kysser den klare panne
som aldri har romma svik.
Ho rekker meg begge hender
og gjer meg uendelig rik.



Du er som ei doggfrisk rose
- den vakraste Gud har skapt.
Må herren bevare deg alltid
så ikkje doggen går tapt.



Dette diktet fekk eg innerama av mamma
då eg vart mor for første gang. 
Eg veit desverre ikkje kven forfattaren er...?
Vakkert!


Mvh
Monica

7 kommentarer:

  1. Jeg kom bare lige forbi.

    Smukt indlæg.
    Gode billeder.
    Tak for kigget.
    Ha´ en dejlig dag.

    SvarSlett
  2. Kønt digt. Og køn datter :-)

    SvarSlett
  3. Vakre bilder...nok en gang!
    Og et nydelig dikt. Det må jeg kopiere :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Berrre kopier i veg du Liven- kjekt at du likte det :-)

      Slett
    2. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

      Slett
  4. Så nydelig! Både diktet, jenta og bildene. Vakkert.

    SvarSlett
  5. Det er helt nydelig både diktet og den vakre jenta di :)

    Klem Monica

    SvarSlett

Lignende innlegg

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Search