Ut mot havet
2
Mors vesle jente
Eg held i mine armar
det beste eg veit på jord.
Ei lita pludrande jente
som smiler opp mot sin mor.
Eg kysser den klare panne
som aldri har romma svik.
Ho rekker meg begge hender
og gjer meg uendelig rik.
Du er som ei doggfrisk rose
- den vakraste Gud har skapt.
Må herren bevare deg alltid
så ikkje doggen går tapt.
Dette diktet fekk eg innerama av mamma
då eg vart mor for første gang.
Eg veit desverre ikkje kven forfattaren er...?
Vakkert!
Mvh
Monica